Avhengig av produksjonsforholdene til materialene, kan porøs betong deles inn i to hovedgrupper – skumbetong og luftbetong. Sistnevnte er på sin side delt inn i to typer – luftbetong og gassilikat. Her avhenger alt av den volumetriske delen av kalk eller sement som er lagt til startsammensetningen av materialet. Porer i porebetong dannes som følge av komplekse reaksjoner som oppstår som følge av sammensmelting av kalk og metallpulver (aluminium).
Ofte kan byggherrer ikke skille mellom disse typer luftbetong, men hovedforskjellen ligger i deres tekniske egenskaper. Basert på styrkeøkningen er materialet delt inn i to hovedklasser – kunstig (autoklav) herding og naturlig herding. Autoklavherding (høy temperatur og trykk) gir et mer holdbart materiale.
Det er en klassifisering av luftbetong, avhengig av bruksmetoden, typen bindemiddel og herdingsprinsippet, la oss se på dette mer detaljert.
I henhold til påføringsmetoden kan følgende typer luftbetong skilles:
– termisk isolasjon (lav tetthet 300-400 kg/m³);
– termisk isolasjon og strukturell med en tetthet på 500-1000 kg/m³;
– konstruksjonsmessig, med høy tetthet for legging av bærende og ikke-bærende vegger. Materialtetthet 900-1200 kg/m³.
Etter type herding:
– naturlig type herding i friluft;
– spesiell autoklavherding i lukkede kammer ved høyt trykk og temperatur.
Basert på bindemiddelet skilles følgende typer luftbetong:
– cellebetong, hvis hovedsammensetning inkluderer sementbindemidler, kalles luftbetong;
– hvis hovedsammensetningen inneholder kalkbindemiddel, er det gasssilikat;
– ved bruk av slaggbindemidler kalles det resulterende materialet gassslaggbetong.
For tiden leveres gulvplater, blokker og paneler og foringsrør for rørisolasjon til byggeplasser. Alle produserte materialer er bundet til standardstørrelser. Vegger laget av luftbetong eller gassilikat er mye lettere enn vegger laget av murstein, har lavere varmeledningsevne og er større i størrelse, noe som gir betydelige besparelser på fundamentkonstruksjon og øker hastigheten på veggkonstruksjon.
